Stoltheten

Når du ikke får gjort de små ting
Du gjerne vil ha gjort
Du må få gjort for ikke å må gjøre mer
Fordi du ikke fikk gjort de små ting

lørdag, februar 18, 2006

Islam I-sla-m

Min mor har en venninne hun ikke kan snakke religion med. Det er her snakk om kristendom. Venninnen er humanetiker (fred være med henne). Mor (fred være med henne) har sin "barnetro" (=hun er ikke en aktiv bruker av kirkens hus foruten dåp, konfirmasjon, bryllup og død. + diverse andre tilstellninger som foregår i kirkens hus, som konserter og lignende) og er ikke interessert i å diskutere den med andre mennesker som ikke har denne troen. Hennes valg. De fleste respekterer henne for dette, fordi hun respekterer de tilbake, som ikke har denne troen.

Jeg for min del har lyst til å være med i gjengen og bli religiøs. Det høres befriende ut. Livet får en mening som jeg i dag ikke har. Istedet for å kaste bort tiden på mer eller mindre uviktige saker kunne jeg dedikert meg til GUD. Mitt problem, eller utfordring, rundt dette er læresetningene. De er udiskutable. Med en gang de blir diskutable kan religionen legge seg (i den mest -istiske tradisjonen).

For meg betyr dette: La mennesker ha sin tro, og ikke still spørsmål ved deres tro.
Det er en tro - Den som ikke tror kan ikke forstå dette.
Og om en forstår så har man desverre ikke mulighet til å meddele dette til en troende. De er ikke interessert i å snakke med en ikke-troende om sin egen tro, såfremt de ikke ser en mulighet for å omvende flere til å tro.