Stoltheten

Når du ikke får gjort de små ting
Du gjerne vil ha gjort
Du må få gjort for ikke å må gjøre mer
Fordi du ikke fikk gjort de små ting

lørdag, februar 18, 2006

Livet er ikke å være usynlig

Har planlagt en kveld alene hjemme uten tanke på alkohol. Er jeg sterk nok til å motstå denne fristelsen som på min telefon kommer i form av en sms. "Dersom du vil må du bare ta en tur ned. Jeg kjøper øl. Mange hyggelige mennesker her."?

Tror ikke det...

DANS DANS DANS med en usynlig, en usynlig venn du ikke blir av med.

Jeg vil danse. Danse med de jeg ikke kjenner, de jeg kjenner. Danser med meg selv, alene.
En dag vil jeg se. Vil jeg se dansen fra siden. Fremtiden ligger i dansen med fremmede. Danse med fremmede sammen med venner og kjente.

Dialog


Ordet "det" er kanskje litt vel mye i bruk når vi samtaler?

Problemet er når man skal komme frem til enighet eller forståelse og benytter ordet "det" uten å definere hva man mener med "det". Når du tenker deg om så er mange av dine samtaler fyllt med ordet "det". Det ene "det" forklarer det andre "det", og slik fortsetter samtalene uten at du har kontroll på om sender og mottaker snakker om de samme ting. En misforståelse omkring ordet "det" tidlig i samtalen har kanskje forkludret alt håp om den gode dialog?

Når det er sagt, så må vi også huske på at alle støtteord er et tegn på at man har en dialog på samme sosiale nivå. Viktig her å ikke la ordet komme før det sosiale nivå.

this is an audio post - click to play

Islam I-sla-m

Min mor har en venninne hun ikke kan snakke religion med. Det er her snakk om kristendom. Venninnen er humanetiker (fred være med henne). Mor (fred være med henne) har sin "barnetro" (=hun er ikke en aktiv bruker av kirkens hus foruten dåp, konfirmasjon, bryllup og død. + diverse andre tilstellninger som foregår i kirkens hus, som konserter og lignende) og er ikke interessert i å diskutere den med andre mennesker som ikke har denne troen. Hennes valg. De fleste respekterer henne for dette, fordi hun respekterer de tilbake, som ikke har denne troen.

Jeg for min del har lyst til å være med i gjengen og bli religiøs. Det høres befriende ut. Livet får en mening som jeg i dag ikke har. Istedet for å kaste bort tiden på mer eller mindre uviktige saker kunne jeg dedikert meg til GUD. Mitt problem, eller utfordring, rundt dette er læresetningene. De er udiskutable. Med en gang de blir diskutable kan religionen legge seg (i den mest -istiske tradisjonen).

For meg betyr dette: La mennesker ha sin tro, og ikke still spørsmål ved deres tro.
Det er en tro - Den som ikke tror kan ikke forstå dette.
Og om en forstår så har man desverre ikke mulighet til å meddele dette til en troende. De er ikke interessert i å snakke med en ikke-troende om sin egen tro, såfremt de ikke ser en mulighet for å omvende flere til å tro.

Sånn for morro skyld

Ta kontrollen og gi den til en nær venn eller en fullstendig fremmed. Se hvordan den blir skjøttet og skriv en rapport. Gi rapporten videre til en nær venn eller en fullstendig fremmed og be om en analyse. Les analysen og gjør notater som du skriver ut i skjønnlitterær form. Trykk det på papir og gi det ut til dine nærmeste venner eller fullstendig fremmede mennesker. Skriv ned de eventuelle kommentarene du får på denne teksten. Lagre disse og resten av det skrevne materialet til en senere anledning.

Det er så uoverkommelig mye interessant ute på verdensveven. Jeg har vanskelig for å holde konsentrasjonen oppe i mer en 5 minutter på hver side jeg klikker meg inn på (når jeg driver å surfer i håp om å komme over noe som skal gi meg noe jeg lenge har lett etter, som jeg ikke vet hva er...) I dag, når jeg egentlig skulle vært å vasket trappen kom jeg tilfeldigvis over denne pathos of distance bloggen, og leste det meste som står der. Det er skrevet av en ung kvinne. Ikke det beste og mest opplysende jeg har lest, og jeg kan ikke si at hennes tekster har forandret meg. Det var vel heller en hunger etter å få et innblikk i hvordan livet til en i et annet land fortoner seg. Eller... Nei, jeg tror grunnen til at jeg leste denne siden var at det var en link som omtalte Donnie Darko.

fredag, februar 17, 2006


Nettene er lange når man sover. Jeg sover ikke mye for tiden. Kommer meg ikke i seng før 2. Kaldt. Indre uro som gjør at jeg sover dårlig, med den følge at jeg blir selvopptatt og lettere irritabel.

Hva kan man gjøre...

Jeg blir forelder innen en måned, og jeg har ikke tatt eksamen i å være forelder. Sånn er livet, når man kommer litt i siget.

Ellers er det litt for mange kummelokk som er der ute. Du er sikkert et kummelokk du med, sånn en gang i blant. Dritt lei. Denne Habanera er dritt lei dumminger. Kan vi ikke bare prøve å lytte til de vi omgås, så går resten litt lettere?

Dritt lei av å omgås mennesker som er for opptatt av å prøve å lytte til at de evner å lytte (les: dialog).